Strategiverktøy

Det finnes mange ulike verktøy for å organisere kunnskap. Du kan benytte ulike strategier for å lage oversikt og innsikt. Det er ingen fasit på hva som er den beste strategien for å lære. Det viktige er at du finner hva som passer for deg.
For noen vil det passe å lage et stort tankekart på papir, mens andre har mer nytte av et strukturert notat.

Her kommer noen eksempler på verktøy som du kan prøve ut for å finne ut hva som passer for DEG, og hva som gir DEG best læring.

• Begrepsordliste
• Tankekart
• Notattaknikk - styrkenotat/kolonnenotat
• VØL-skjema
• Venn-diagram

Kjekt å ha

Når du leser er det noe verktøy som er kjekt å ha.

Markeringstusj i ulike farger til understreking - lag et kodesystem som du husker. Mange liker å bruke blyant og skrive stikkord i margen.

Er du skoleelev og leser i bøker du har lånt er det jo ikke noe alternativ å markere eller notere. I stedet kan du bruke selvklebende tag's og Post'it-lapper.

Lag en begrepsordliste

Inneholder stoffet du skal lese mange ord du ikke kan?

Det kan være nyttig å lage en ordliste med de vanskelige ordene som hører tilhvert fag - gjerne med en liten forklarende tekst.

Spør læreren din om dere ikke kan lage en sammen hvor dere kan samle sentrale begreper som gjelder for faget/temaet.

Lag et notat

Kunnskaper som er organisert lagres lettere i langtidshukommelsen enn løsrevne detaljer. Å organisere kunnskap handler om å finne hovedkategorier og underkategorier og sammenhenger mellom disse.

Styrkenotat:

Ved hjelp av nummerering kan du lage kategorier og underkategorier i notatet ditt. Når du skal repetere kan du for eksempel først jobbe med nivå to og når det er på plass kan du jobbe med nivå 3. Du kjenner etterhvert igjen hvilket nivå ny informasjon hører hjemme under.

1. Hovedtema
    2. Underkategorier
        3. Detaljer

Eksempel på styrkenotat:

1. Epoker i norsk historie
       2. Bronsealder
                 3. 1800 - 400 fkr
                     handel med kobber, tinn, rav, skinn
                     bosetninger langs raene, noe jordbruk
                   
       2. Jernalder
                 3. 400 fkr - 500 ekr
   
       2. Merovingertid
                 3. 500 - 793
 

Kolonnenotat:

Ved å bruke to eller flere kolonner kan du organisere kunnskapene inn i et system.
Ved å lage kolonne-notatet ditt digitalt kan du enkelt fylle på og redigere.

Vikinger
Periode	Ca 800 - 1066
Geografisk utbredelse
Vikingferder
Kilder

 Du kan bruke to eller flere kolonner. Det handler om å finne kategorier som du kan plassere fakta i. Detaljer og sammenhenger.

	Bronsealder	Jernalder	Merovingertid	Vikingtid	Tidl.middelalder
Periode	1800-400 fkr	400 f – 500 e	500 - 793	793 - 1066	1066 - 1350
Styreform
Stikkord

Lag et tankekart

Det er ingen som skal tvinge deg til å lage tankekart. Det er ikke sikkert dette er en god metode for deg, men det ER en metode for å systematisere og visualisere stoffet. Hvis du ikke liker å tegne, kanskje du har lyst til å prøve å lage tankekart digitalt? Det er flere gratisalternativer på nett. Her er to alternativer - begge er enkle å få til.

FREEMIND

MINDOMO

Klikk for å forstørre bildet.

Lage et VØL-skjema

blabla

Lage et venndiaghram

bla

Aktivisere forkunnskaper

Det er nyttig å starte med å reflektere litt over hva du kan om temaet.

Har du lært noe om det fra før?
Får du noen assosiasjoner?
Er det et aktuelt tema i nyhetsbildet?
Har du sett/lest noe om det fra før?

Skriv ned noen stikkord. Du kan lage et tankekart eller bruke et kolonnenotat.

Mer inn her.

Tilbake til Lesestrategier

Gå til neste fase i lesingen.

Førlesing

Start studiearbeidet med å skaffe deg oversikt over stoffet i boka.

Kikk på innholdsfortegnelsen i boka og på mellomtitlene i kapittelet du skal gå løs på.

Bla gjennom kapittelet.
- Se på titler, bilder, faktarammer, nøkkelord, bildetekst, fotnoter, tabeller

Snakk med en medelev om det du finner, ser og tror.

Fyll på i notatene dine - nye begreper i kolonnenotatet/tankekartet.


Tilbake til Lesestrategier.

Gå til neste fase i lesingen.

Aktiv lesing - å lese med ettertanke

Med "Aktiv lesing" mener vi selve lesingen i læreboka.
Når du kommer til denne fasen har du allerede tilegnet deg masse fakta om temaet.

• Du har gravd på din egen harddisk og aktivisert kunnskaper som du hadde fra før. Det betyr at du har noen mentale bilder og noen knagger du kan henge stoffet på.
• Du har bladd i boka, notert nøkkelord, begynt på et kolonnenotat eller et tankekart.

Nå skal du igang med den aktive lesingen.

Mer inn her.


Tilbake til Lesestrategier.

Repetisjon

blabla


Tilbake til Lesestrategier.